{"id":1940,"date":"2025-11-13T14:02:45","date_gmt":"2025-11-13T13:02:45","guid":{"rendered":"https:\/\/www.invator.se\/projekt\/tilstandsvurdering-av-jernbanebroen-i-abiskojakka-abisko\/"},"modified":"2026-04-10T11:33:51","modified_gmt":"2026-04-10T09:33:51","slug":"tilstandsvurdering-av-jernbanebroen-i-abiskojakka-abisko","status":"publish","type":"projekt","link":"https:\/\/www.invator.se\/no\/projekt\/tilstandsvurdering-av-jernbanebroen-i-abiskojakka-abisko\/","title":{"rendered":"Tilstandsvurdering av jernbanebroen i Abiskoj\u00e5kka, Abisko"},"content":{"rendered":"\n

Problemstilling<\/strong>Jernbanebroen over Abiskoj\u00e5kka, bygget i 1978 som en trefelts kassebru, er en viktig del av malmbanen mellom Kiruna og Narvik. Det var observert sprekker i brobanene (veggene) i linje med spennkablene, og tidligere unders\u00f8kelser pekte p\u00e5 potensielle problemer med sprekkutvikling. M\u00e5let med prosjektet var \u00e5 kartlegge sprekkdybder, bestemme elastisitetsmodulen til betongen og gjennomf\u00f8re en forunders\u00f8kelse av \u00e5rsaken til sprekkdannelsene. I tillegg ble det installert et tr\u00e5dl\u00f8st m\u00e5lesystem for langtidsoverv\u00e5king av sprekker, t\u00f8yninger og akselerasjoner. <\/p>\n\n

\"\"\n
Lokalisering av foringsr\u00f8r og eventuelle hulrom.<\/em><\/em><\/figcaption>\n<\/figure>\n\n

<\/p>\n\n

Resultater<\/strong>Sprekkdybden varierte mellom 20-170 mm i de unders\u00f8kte seksjonene. Betongens elastisitetsmodul ble m\u00e5lt til ca. 41 GPa, noe som tilsvarer betongklasse C50\/60. Evaluering av m\u00e5ledataene fra det tr\u00e5dl\u00f8se systemet viste at sprekkene ikke \u00f8kte over tid, noe som tyder p\u00e5 stabil oppf\u00f8rsel. Det ble imidlertid registrert driftsproblemer med enkelte transdusere, samt en stor mengde data som krever mer effektiv h\u00e5ndtering. Unders\u00f8kelse av noen foringsr\u00f8r med georadar (GPR) og ultralyd (MIRA) viste manglende grouting, men i det n\u00e5v\u00e6rende milj\u00f8et er den ytre p\u00e5virkningen minimal. \u00c5rsaken til sprekkdannelser anses delvis \u00e5 skyldes installasjonsprosedyren under byggingen, men kan ogs\u00e5 skyldes krefter fra spennsystemer og utilstrekkelig motstandsdyktig slak armering. Konklusjonen er at konstruksjonen er stabil, men at det er behov for bedre datainnsamling og grundigere unders\u00f8kelser av strekksystemet. <\/p>\n\n

\"\"\n
Ultralydskanning for lokalisering av sprekker. <\/em><\/figcaption>\n<\/figure>\n\n

<\/p>\n\n

L\u00f8sning<\/strong>Prosjektet ble gjennomf\u00f8rt i flere trinn:<\/p>\n\n

    \n
  • Verifisering av tidligere utf\u00f8rte studier<\/li>\n\n\n\n
  • Planlegging for installasjon av m\u00e5lesystemer<\/li>\n\n\n\n
  • Installasjon av tr\u00e5dl\u00f8st m\u00e5lesystem med sprekksensorer (LVDT), strekkm\u00e5lere, akselerometre og temperatursensorer. Data ble samlet inn til en skytjeneste. <\/li>\n\n\n\n
  • Ikke-destruktiv ultralydtest av sprekkdybde (Proceq Pundit PL-200) i henhold til standard BS 1881:203.<\/li>\n\n\n\n
  • Betongens elastisitetsmodul ble bestemt ved hjelp av P- og S-b\u00f8lgem\u00e5linger<\/li>\n\n\n\n
  • GPR (Proceq GP8000) og ultralydtomografi (MIRA) ble brukt til \u00e5 lokalisere tilf\u00f8rselsr\u00f8rene og avdekke mulige hulrom.<\/li>\n\n\n\n
  • Evaluering av data.<\/li>\n<\/ul>\n\n

    Metodikken ga et overordnet bilde av broens tilstand, og forslag til videre arbeid ble utviklet<\/p>\n\n

    Utstyr<\/strong><\/p>\n\n

      \n
    • Ultralydutstyr (Proceq Pundit PL-200)<\/li>\n\n\n\n
    • Georadar (Proceq GP8000)<\/li>\n\n\n\n
    • Ultralydtomografi (MIRA Pulse Echo)<\/li>\n\n\n\n
    • M\u00e5ler av beleggtykkelse (Proceq Profoscope+)<\/li>\n\n\n\n
    • LVDT sprekkdetektor<\/li>\n\n\n\n
    • T\u00f8yningsm\u00e5ler<\/li>\n\n\n\n
    • Akselerometre<\/li>\n\n\n\n
    • Temperatursensorer<\/li>\n\n\n\n
    • Tr\u00e5dl\u00f8st m\u00e5lesystem<\/li>\n<\/ul>\n\n

      Standarder<\/strong><\/p>\n\n

        \n
      • EN 1990: Eurokoder – Grunnleggende regler<\/li>\n\n\n\n
      • EN 1991-2: Eurokode 1 – Trafikklaster p\u00e5 broer<\/li>\n\n\n\n
      • EN 1992-2: Eurokode 2 – Betongbroer<\/li>\n\n\n\n
      • BS 1881:Del 203 – Bestemmelse av sprekkdybde ved hjelp av ultralyd<\/li>\n\n\n\n
      • ISO 16311-1\/2 – Tilstandsvurdering av betongkonstruksjoner<\/li>\n\n\n\n
      • TDOK 2013:0267 – Trafikverkets retningslinjer for testing og belastningstester<\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Jernbanebroen over Abiskoj\u00e5kka, som er et viktig bindeledd p\u00e5 Malmbanen Kiruna-Narvik, viste tegn til sprekkdannelser langs spennkablene. For \u00e5 forst\u00e5 omfanget og \u00e5rsaken utf\u00f8rte Invator en avansert tilstandsvurdering ved hjelp av ultralyd, georadar og tr\u00e5dl\u00f8s langtidsm\u00e5ling. Resultatene viste at broen har en stabil oppf\u00f8rsel, men at det er behov for videre oppf\u00f8lging og en grundig analyse av strekksystemet. <\/p>\n","protected":false},"featured_media":1809,"template":"","meta":{"_acf_changed":false},"bransch":[20],"class_list":["post-1940","projekt","type-projekt","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","bransch-anlegg"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.invator.se\/no\/wp-json\/wp\/v2\/projekt\/1940","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.invator.se\/no\/wp-json\/wp\/v2\/projekt"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.invator.se\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/projekt"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.invator.se\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1809"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.invator.se\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1940"}],"wp:term":[{"taxonomy":"bransch","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.invator.se\/no\/wp-json\/wp\/v2\/bransch?post=1940"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}