Problemstilling
Altertavlen i Kiruna kirke, malt av prins Eugen i 1912, er et av Sveriges mest betydningsfulle kunstverk i religiøs sammenheng. Maleriet er monumentalt stort, ca. 5,0 × 3,6 meter, og består av et oljemaleri på lerret av grovt lin, montert på kalkpuss og innrammet i tre. Det utgjør en sentral del av kirkens interiør og har både kulturell og kunstnerisk verdi. Flyttingen av Kiruna kirke innebar en stor risiko for maleriets bevaring, ettersom vibrasjoner, temperaturendringer, mekaniske belastninger og deformasjoner under flyttingen kunne skade maleriet.
Den eneste tidligere dokumenterte inspeksjonen var fra 1982 og viste lokal delaminering og løs puss. Prosjektet hadde derfor som mål å dokumentere maleriets tilstand før og etter flyttingen med størst mulig nøyaktighet, å identifisere eksisterende defekter som luftbobler og hulrom, og å utvikle en robust metode for oppfølging. Dette krevde avanserte, ikke-destruktive tester som både kunne påvise underliggende defekter (ved hjelp av termografi) og kartlegge geometriske deformasjoner (ved hjelp av fotogrammetri).
Resultat
Prosjektet resulterte i en serie inspeksjoner ved hjelp av både termografi og fotogrammetri som ga et detaljert bilde av altertavlens tilstand. Seks termografiske undersøkelser og fire fotogrammetriske skanninger ble utført mellom juni 2024 og juli 2025. Resultatene viste at maleriet hadde en rekke eksisterende hulrom og luftbobler i duken, men at disse ikke hadde utvidet seg i perioden til tross for omfattende byggearbeider og forberedelser til kirkens flytting. Den utviklede bildebehandlingsmetoden (inkludert normalisering og SSIM-analyse) viste at forskjellene mellom skanningene lå innenfor metodens måleusikkerhet, rundt 1,9-2,4 % av overflaten. Fotogrammetrimetoden, som hadde en nøyaktighet på under millimeteren (0,017 mm/piksel), viste små deformasjoner: rotasjon av brettet på ca. 0,3 mm og lokale deformasjoner på ca. 1,5 mm i enkelte områder. Disse resultatene korrelerte med de inklinometriske målingene fra kirkens overvåkingssystem og bekreftet panelets stabilitet. Resultatene viser at altertavlen ikke har blitt skadet i perioden 2024-2025, men at den har holdt seg i stabil tilstand både før og etter flyttingen av kirken.
Løsning
Prosjektet ble gjennomført i flere faser der metodikk og teknologi gradvis ble utviklet og tilpasset
- Juni 2024: En første referanseskanning med både termografi og fotogrammetri ble utført. Målet var å lage en basismodell i 3D og dokumentere eksisterende hulrom og defekter. Termografering ble utført ved å varme opp overflatene med en varmluftspistol og registrere varmeresponsen med et varmekamera (FLIR T865). Fotogrammetri ble utført med Canon EOS 6D Mark II og 100 mm makroobjektiv, noe som ga høyoppløselige 3D-modeller.
- November 2024: En ny inspeksjon ble gjennomført, med fokus på hulrom i tekstilet. Ved hjelp av utviklede algoritmer kunne termografibilder fra ulike sesonger sammenlignes på en pålitelig måte. Sammenligningen viste bare en marginal endring på 1,9 % – et resultat som lå innenfor metodens feilmargin.
- April 2025: En tredje inspeksjon ble utført med fokus på område A (øvre venstre del av brettet), med en kombinasjon av termografi og detaljert fotogrammetri, der det ble registrert lokale deformasjoner på ca. 0,5-1,5 mm.
- Juni 2025: En fjerde inspeksjon med fokus på område B ble gjennomført, og både termografering og fotogrammetri viste stabilitet og ingen nye defekter.
- Juli 2025: Den femte inspeksjonen (femte termografering og fjerde fotogrammetri) viste ingen ytterligere endringer.
- August 2025: Den sjette inspeksjonen, kun termografering viste at det ikke hadde skjedd ytterligere endringer, og at platen fortsatt var intakt
For å oppnå dette detaljnivået ble det brukt rutenettbasert termografi, Python-skript for bildebehandling, SSIM-analyse for å oppdage små variasjoner, samt fotogrammetriske kalibreringsstenger og kontrollpunkter. Disse metodene ga et helhetsbilde av platens status og skapte en metodikk som kan replikeres ved behov.
Filmsekvens: Kiruna kirkes altertavle – fotogrammetri.
Vi har også laget en film for å dokumentere hele altertavlen nøye og i detalj, slik at vi kan sammenligne før og etter flyttingen. På den måten kan vi vurdere om flyttingen, eller arbeidet som ble utført før den, har hatt en negativ innvirkning på maleriet – for eksempel om det har blitt skadet.
Utstyr
- FLIR T865 varmekamera med 640×480 oppløsning og 30 mK følsomhet
- Varmluftspistol for kontrollert oppvarming
- Canon EOS 6D Mark II med 100 mm makroobjektiv
- Rutenettlinjer og kalibreringsstenger (nøyaktighet 0,1 mm)
- Kontrollpunkter (45) for oppfølgende fotogrammetri
- Programvare: Agisoft Metashape Professional for 3D-modellering
- Python-skript for bildeanalyse og SSIM-beregning
- Lyssystem (Godox F600BI) og lysmåler (Sekonic FLASHMATE L-308X)
Standarder og referanser
- EN 1995-1-1: Eurokode 5 – Prosjektering av trekonstruksjoner
- EN 1990: Eurokode – Grunnleggende konstruksjonsregler
- EKS 12: Boverkets konstruksjonsregler
- Standarder for ikke-destruktiv testing (termografi, fotogrammetri)
- Wei, W. et al. (2014). Basisgrenser for tillatte vibrasjoner for gjenstander
- Egenutviklet metodikk for bildeanalyse og normalisering av Invator
